Suzanne Somers er 61 år gammel, så vidt jeg kan skjønne. Hun ser flott ut, synes jeg. Det er ingen 60-åringer her i Trangvik som se så flotte ut. Ikke 40-åringer heller, for den saks skyld. Den eneste som kommer i nærheten er Kari på Shell-en. Men hun er under 30.
Det er ikke skjønner, og lurer på, er hva i all verden det er som får folk til å bli så gærne som Suzanne Somers? Hvorfor er det så v
iktig å se ut som du er 30 når du er 60 og mer? Jeg mener, her i Trangvik er det jo mange som lever godt, tar det rolig og har gode dager når de har fylt 60 også. Er besteforeldre, koser seg i hverdagen, reiser til Kanariøyene en gang eller to om vinteren, og har det godt.
Er det penger? Det tror jeg ikke, for jeg innbiller meg at Suzanne Somers har så hun klarer seg. Er det for å konkurrere med 30-åringene? Det tror jeg heller ikke – for det kan hun ikke likevel.
Det eneste jeg kan tenke meg er at det må være ren forfengelighet, som vi kalte det før i verden. Rett og slett at utseendet blir det viktigste av alt. Så viktig at hun tar behandliger, hormoner og spiser 60 piller om dagen for å se flott ut.
På meg virker det vilt. Å leve et liv der det ytre teller så mye? Men herregud – jeg skjønner og forstår jo ikke alt mellom himmel og jord. Ganske lite av det, egentlig. Når det kommer til stykket.
{ 0 comments… add one now }