Jeg har snakket en god del med gutta her i Trangvik om denne finanskrisen som det er så mye skriverier om. De fleste av gutta her – spesielt Laffen og Gogge – tror ikke det er noe særlig å bry seg om. Vi har jo olje, sier de. Og selv om Saab går konk, så finnes det jo flust med andre biler. Så de tar det ikke så tungt. Spesielt ikke så lenge det er nok med gjær og sukker på Coop-en, da.
Men så hadde jeg og Jessi, som jobber i sparebanken her oppe, en prat her om dagen. Han så han hadde sagt nei til et lån her om dagen, til en kar som ville bygge på huset.
“Var det finanskrisen, det da?” sa jeg. “Hadde du ikke penger å låne ut?”
“Nei, er du dust?”, sa Jessi, “det er flust med penger i banken. Det er ikke noen forskjell der. Men vi har fått beskjed om å se nøye på sikkerhet og hvor folk jobber.”
Så kom det fram da, over et par sterke kaffe-larser, at det som var problemet ikke var at det ikke var penger i banken, men at det ikke var gode ting å låne pengene ut til. Som Jessi sa, “ledelsen er redd for at folk skal miste jobbene og at husene skal falle enda mer i verdi, og da kan vi jo bli sittende med nesa i postkassen”.
Ikke at jeg bryr meg om hvor direktørene i sparebanken her oppe har nesene sine, men jeg tror det gikk opp for meg at dette ikke er noen finanskrise i det hele tatt. Kanskje har det vært det, hva vet vel en trangviking om det, men nå er det i alle fall ikke det mer. Det er jeg sikker på. Det er rett og slett krise. Og bankene lurer på hvor langt det vil gå før krisen har nådd bunnen. Og så er forsiktige, spesielt ettersom mye dritt kommer til overflaten, og venter til de vet mer.
Krise og kanskje boligkrise, ikke finanskrise. Og håndtering av usikkerhet. Ikke panikk. Det tror jeg!
Se også: Økonomer tror den norske krisen varer til 2013, Økonomikrisen har gjort oss mer forsiktige
{ 0 comments… add one now }